Tillitsvalgt HTV-BFK Utdanningsforbundet

Naturbruk: Hvem skal ut?

2010-04-12T11:14:00.008+02:00

Eller skal noen ut?

Første desember i fjor arrangerte Buskerud fylkeskommune en konferanse som dreide seg om framtidig tilbud for naturbruk. Målet er å gjøre naturbrukstilbudet attraktivt. I dag tilbyr Buskerud fylkeskommune naturbruk på fire skoler: Saggrenda/Kongsberg vgs, Buskerud/Rosthaug vgs, Lier vgs og Lien/Ål vgs. En erkjennelse fra konferansen var at naturbrukstilbudet er kostbart slik det organiseres i dag med dagens elevtall. En løsning som blir nevnt, er å tilby naturbruk på færre steder.

Denne våren foregår det også et arbeid med helhetlig dimensjonering av skoletilbudet i Buskerud fylkeskommune. Ei gruppe sammensatt av representanter fra fylkesadministrasjonen og fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene jobber med dette fram til det skal legges fram som sak for politikerne 27.5 og 17.6. I dette arbeidet ligger det også avveininger om naturbruk. Fra denne gruppa er det nedsatt ei egen gruppe som jobber med naturbruksspørsmålet.

Det er mye som bør belyses i denne saken: Hvorfor kan man ikke fortsette som før med små, intime enheter framfor store og såkalte robuste enheter? Er det ønskelig med én stor klassisk landbruksskole slik man f. eks. har i Østfold? Hva mener bransjer og næringer om at hestefag og skogbruksfag kan flyttes fra etablerte miljøer? Hvordan forholder man seg til naturbruk og reiseliv? Hva med villmarkskjøtsel? Og bør naturbruksutdanning være tilknyttet skole med studiekompetanse som spesialitet? Er det ønskelig at flere elever skal bo på internat? Bør søkningen til de enkelte skolene slik den er i dag, være avgjørende? Bør utdanninga ligge der det bor flest folk? Eller bør naturbruk være en del av distriktspolitikken? Og hva med overtallighet? Kan noen foreslå studietilbud som øker attraktiviteten? Og så videre.

Her bør man mene noe, og det bør skje fort slik at synspunktene er med i debattene 27.5.10 i hovedutvalg for utdanning og 17.6 i fylkestinget.

Finnes det så gode løsninger for naturbruk at dagens fire skoler kan fortsette å tilby naturbruk – til flere elever?

Fremst i kompetansetoget

2010-03-25T12:58:00.003+01:00

Buskerud fylkeskommune jobber nå i en rask prosess med kompetanseutviklingsplan for pedagogisk personale. I sluttrapporten for Kompetanseløftet og i tilbakemeldinger fra medlemmer får vi vite at man i stor grad trenger kompetanseheving i reine faglige emner slik at man er i stand til å undervise i takt med tida.

En tømrerlærer må ha kompetanse i nye byggeforskrifter for å kunne utføre god undervisning. Helse- og sosialfaglæreren må være oppdatert om hva som foregår i praksisfeltet f. eks. gjennom jevnlige utplasseringsperioder i praksisbedrifter. Læreren i elektrofag er avhengig av å kunne det siste av IKT-baserte verktøy som bransjen bruker for å kunne undervise elevene. Norsklæreren må kunne mye om nye sjangrer som etablerer seg i den nye web 2.0-tida. I barne- og ungdomsarbeiderfaget trenger læreren å kunne mye om hvordan man jobber med Kunnskapsløftet i barnehage og i skole.

Verden fortsetter å dundre framover, og lærerne må være med i de første vognene. Vi trenger tung og oppdatert faglig kompetanse for å gjøre jobben vår, og denne kompetansen danner grunnlaget for god undervisning. Denne kompetansen må være på plass.

Vurdering for læring eller læring for vurdering?

2010-03-22T14:43:00.003+01:00

Fylkesutdanningssjefen i Buskerud fylkeskommune har sendt ut et grunnlagsnotat til drøfting på skolene som dreier seg om kompetanseutvikling 2010/11. Det går ikke fram av notatet hvor mye penger som skal brukes på tiltakene. Slik notatet er bygd opp, er det lagt særlig vekt på læringsstøttende vurdering, og at det er en del av oppfølgingen av Kunnskapsløftet og Kompetanseløftet. I sluttrapporten fra Kompetanseløftet kom det fram ønske om at pedagogene i Buskerud fylkeskommune for en stor del ville ha faglig kompetanseutvikling i tilknytning til kompetansemål i læreplanene. De vurderer seg også som ganske gode på dette med læringsstøttende vurdering etter det som kommer fram av kompetansekartleggingen som har foregått i 2009. Så. Da er vel det klart? Vi ønsker først og fremst faglig kompetanseheving i tilknytning til kompetansemålene i læreplanen.

Har pedagogene behov for mer kompetanse innen læringsstøttende vurdering? Dette vil en god prosess på skolene gi svar på.

Det er på tide å se litt på dette begrepet læringsstøttende vurdering. Vurdering for læring er også et begrep som brukes. Det kan virke som dette begrepet er tidens pedagogiske mote. Vi har erfaringer med slike begreper tidligere, f eks tilpasset opplæring, kontaktlærer og basisgrupper og veiledningspedagogikk. Det er ett og annet og hente fra disse motene, men de har kanskje vokst til overbetydelige variabler i en broket pedagoghverdag. Når det ser ut til at læringsstøttende vurdering har vokst til et slikt begrep, bør man vurdere om vurdering har så stor betydning for læring. Eller er det de andre delene av undervisningen som har størst betydning for læring? Slik det kommer fram nå, virker det som vurdering er den viktigste grunnen til at elevene lærer.

Det er en fare for at vurdering for læring fører til læring for vurdering. Når man fokuserer på vurdering i læringssituasjonene, blir det fort karakterene man blir opptatt av. Karakterer er symboler på oppnådd kompetanse. Man kan altså bli mer opptatt av å lære hvordan man skal få en firer enn hvordan man skal oppnå fagkompetansen som står i læreplanmålene. Den læringsstøttende vurderingen kan gå over til vurderingsstøttende læring der vurderingen er det endelige målet, ikke fagkompetansen.

Bør ikke idealet være det motsatte? At elevene er så levende opptatt av fagene at de glemmer vurderingen? At vurdering blir en lite interessant biting? Vurdering er nok viktig, men er det ikke viktigere at undervisningen på de ulike læringsarenaene er så godt lagt opp og så interessant at elevene trygler om å få undervisning? Det er i tilfelle et stort, hårete mål som Ingebrigt Steen Jensen kaller det, men vi bør ha slike mål også. Hva kan det første steget være? Å utvikle pedagogenes fagkompetanse, også fagdidaktisk, er et viktig første steg. Det kan vi gjøre i nettverk slik fylkesutdanningssjefen skisserer det i notatet. Det kan vi gjøre ved å utvikle faglige IKT-forum. Det kan vi gjøre ved at alle lærere deltar på samlinger innenfor fagområdene og ved at alle lederne på skolene får god kompetanseutvikling.

La oss satse på å utvikle supre læringsforhold på de læringsarenaene vi rår over. Det vil gi BFK videregående skole verdifulle fjør i bruks- og pyntehatten. Vi må være med og bestemme hvor vi vil med kompetanseutviklingen i Buskerud fylkeskommune.

MUST og ledelse

2010-03-03T12:04:00.001+01:00

Buskerud fylkeskommune har valgt konsulentselskapet Rambøll til å utvikle et verktøy til å gjennomføre medarbeidersamtaler. Dette opplegget kalles mål- og utviklingssamtaler, forkortet MUST. I dette opplegget ligger det en omfattende liste med punkter som man skal samtale om. Samtalen skal ende i et referat og en plan for mål og utvikling for den ansatte. Samtalen skal følges opp med en ny samtale etter tre måneder og etter ni måneder. I dette mener vi HTV-gruppa at det ligger en dreining mot det å lede pedagogene i fylkeskommunens virksomheter.

Mellomlederne har i MUST et verktøy som kan hjelpe dem i ledergjerningen. Vi er oppmerksomme på at ledermedlemmene våre fra før har en arbeidsmengde som fyller opp deres arbeidstid og vel så det, og dette arbeidet dreier seg mye om administrasjon. Noen ledere melder at arbeidet deres består mye av brannslokking, og det viktige og mer langsiktige arbeidet med å motivere og utvikle pedagogen ofte lider som følge av dette. Når lederne nå må konsentrere seg mer om å lede personalet som følge av kravene i MUST, må de også få tid og ressurser til å gjøre det. Det er en fare for at MUST-systemet kan føre til frustrasjon og demotivering fordi det ikke blir tid til å gjennomføre oppfølgingen som ligger i dette systemet. MUST kan dermed virke mot sin hensikt. Det er derfor viktig at fylkeskommunen følger opp og tar denne problematikken med i videre arbeid.

Nyttige lenker for tillitsvalgte i Buskerud -

2010-02-08T11:35:00.002+01:00

delicious.com/utdanningsforbundet

Tavle og kritt eller Facebook og Twitter?

2010-01-28T18:45:00.000+01:00

Vi blir fort litt overvelda når vi hører om en digital lærerframtid. Sosiale medier er i klasserommene enten vi vil det eller ikke. Vi som lærere henger med så godt vi kan, men kvier oss for å etablere oss på Facebook og Twitter. Den gamle tavla er god og trygg. Krittstøv i lufta og på hendene etter endt undervisningsøkt vitner om en godt utført jobb. Her har vi gjort en god gjerning, elevene har blitt litt klokere, og verden er litt mer redda.

Men vi følger altså ikke med i tida. Om vi skal bruke tavle, må det i det minste være SmartBoard eller noe annet digitalt verktøy. Formidling av kunnskap gjennom tale, tavle og kritt er utdatert. Eller er det det?

Det hender stadig at elever ytrer seg kritisk om PC-bruk i timene. Kan vi ikke bare ha litt vanlig tavleundervisning da lærer? Særlig på studiespesialiserende kan vi oppleve at elevene er PC-trøtte. Når elevene blir spurt om hva de lærer mest av, svarer mange at de foretrekker tavleundervisning.

Hva er det disse elevene liker med tavleundervisning? Som lærer opplever man ofte at man kan få bedre kontakt med elevene og lettere gjøre spontane endringer. Kanskje man får brukt mer av seg sjøl i undervisninga? Elevene holdes også mer aktive når de noterer etter det som skrives på tavla.

Det kan være at de nye sosiale mediene og andre IKT-verktøy får samme utvikling i skolen som presentasjonsverktøy: Det er spennende i begynnelsen, men mister appell etter hvert.

Rapport fra tidsbrukutvalget

2010-01-18T09:25:00.003+01:00

I desember 2008 nedsatte Kunnskapsdepartementet (KD) et utvalg for å vurdere tidsbruken i grunnskolen (1.–10. trinn). Utvalget fikk navnet Tidsbrukutvalget. Hensikten med utvalgets arbeid ifølge mandatet, vedlegg 1, er å foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. I mandatet vektlegges det at lærernes tid bør brukes til kjerneoppgavene i skolen: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Utvalget skal videre vurdere hvilke oppgaver som ikke er knyttet direkte til elevenes læring, og om lærerne er pålagt for mange oppgaver. I tillegg skal utvalget komme med konkrete forslag til hvilke oppgaver lærerne kan gjøre mindre av.

Utvalget har konsentrert seg om å vurdere tidsbruken i den ordinære offentlige grunnskolen,
og ser således ikke nærmere på lærernes tidsbruk i privatskoler eller i grunnskoleopplæring
for voksne.

I hvilken grad kan man se de samme utfordringene i videregående opplæring ? Les tiltakene og vurder selv. Hele rapporten kan du lese her.

Beslutninger som tas på de ulike nivåene, får konsekvenser for den enkelte lærers tidsbruk. Tidsbrukutvalget velger derfor å peke på tiltak som kan gjennomføres på alle nivåer, og som vil ha betydning for at lærerne kan konsentrere seg om skolens kjerneoppgaver. I denne oppsummeringen har vi valgt ut ti sentrale mråder. I kapittel 4 er alle forslagene beskrevet.

God ledelse

God ledelse framstår som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.

Tid til kjerneoppgaver

Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.

Reformtretthet

Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt.

Tydeligere regelverk

Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag.

Mindre dokumentasjon

Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven.

Andre yrkesgrupper

Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen.

Ansvarlig skoleeier

Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.

Tidlig innsats

Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.

Hjem og skole

Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.

Lærerutdanning og kompetanseutvikling

Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Ressurs til kontaktlærer = minimum 4,69%

2010-01-11T13:43:00.003+01:00

Kontaktlærere i grunnskolen og videregående som utfører kontaktlærertjeneste får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer.

I protokollen etter årets arbeidstidsforhandlinger årsrammen spesifisert til å være 810 (45 min enhet)

Beregning for kontaktlærere i vgs --> 38/810x100= 4,69%

Ro og orden

2010-01-11T12:12:00.003+01:00

Med jevne mellomrom kommer mener mediene, politikere og skolefolk at det er altfor lite ro og orden i norsk skole. Og vi nikker. Det mener vi også.

Men hva mener vi med ro? Hva mener vi med orden?

Av og til kan ro være et problem i en klasse. Det er dørgende stille, og jeg får ikke verbal respons på undervisninga mi selv om elevene følger med. En slik ro vil jeg ikke ha.

Noen ganger kan det være uro i klassene av typen irrelevant uro. Det vil si at elevene er opptatt av andre ting enn det jeg som lærer prøver å få dem til å være opptatt av. I slike situasjoner fjerner vi oss fra det som er skole, dvs å lære etter læreplaner. Da må jeg hanke inn gruppa, og presisere det vi er der for.

Man kan ha irrelevant ro i en klasse. Da er elevene opptatt av andre ting uten at det synes eller høres. Det er på en måte like urolig for opplæringa som hørbar og visuell uro.

Relevant uro tåler jeg godt. Det er når elevene ses og høres i forbindelse med faglig retta aktiviteter. I slike situasjoner karakteriserer vi klassen som livlig. Det er den positive utgaven av det negativt ladde begrepet urolig. Altså, denne relevante uroen, eller den faglig retta livligheten, den vil jeg ha.

Paradoksalt nok er det denne siste type uro vi trenger for at elevene ikke skal falle fra. I en slik livlighet, blir gjerne elevene motivert til å fullføre opplæringa og bestå i fagene.
Så, hva skal til for å oppnå det?

Det andre ordet i ro og orden, ja, er ikke det helt uproblematisk? Orden er en god ting. Vi rydder etter oss, gjør vi ikke? Vi kommer tidsnok. Vi rekker opp handa.

Og vi lager halvårsplaner og ukeplaner. Og elevene svarer presist på alle oppgaver innafor de grensene vi har satt tydelig opp på forhånd. Lærebok og NDLA har lagt ordentlige opplegg for oss som er kvalitetssikret, og disse oppleggene følger vi i undervisninga.

Orden er altså overveiende et positivt begrep, men hvis vi praktiserer orden fullt ut, kan kreativiteten lide. Dersom vi er bundet til en detaljert undervisningsplan, kan vi ikke oppnå impulsiv læring i en på sparket-situasjon. Dersom ingen får lov til å ytre seg uten å rekke opp handa, kan verdifulle innfall i læringssituasjonen gå tapt. Et for rigid undervisningsopplegg kan hindre elevmedvirkning. Læreren holder stramt om tid og innhold i faget, og elevene er passive mottakere. Det er en situasjon jeg ikke vil ha.

Men ett eller annet ordensnivå må jeg ha. Kanskje det er opp til meg hvor dette nivået ligger? Eller er det elevene som skal bestemme det? Eller rektor? Hvordan kan jeg som lærer bruke orden som virkemiddel til å få elevene til å fullføre og bestå?

Kanskje det er uorden i ordentlige former som er det rette virkemiddelet?