mandag 12. april 2010

Naturbruk: Hvem skal ut?

Eller skal noen ut?

Første desember i fjor arrangerte Buskerud fylkeskommune en konferanse som dreide seg om framtidig tilbud for naturbruk. Målet er å gjøre naturbrukstilbudet attraktivt. I dag tilbyr Buskerud fylkeskommune naturbruk på fire skoler: Saggrenda/Kongsberg vgs, Buskerud/Rosthaug vgs, Lier vgs og Lien/Ål vgs. En erkjennelse fra konferansen var at naturbrukstilbudet er kostbart slik det organiseres i dag med dagens elevtall. En løsning som blir nevnt, er å tilby naturbruk på færre steder.

torsdag 25. mars 2010

Fremst i kompetansetoget

Buskerud fylkeskommune jobber nå i en rask prosess med kompetanseutviklingsplan for pedagogisk personale. I sluttrapporten for Kompetanseløftet og i tilbakemeldinger fra medlemmer får vi vite at man i stor grad trenger kompetanseheving i reine faglige emner slik at man er i stand til å undervise i takt med tida.

En tømrerlærer må ha kompetanse i nye byggeforskrifter for å kunne utføre god undervisning. Helse- og sosialfaglæreren må være oppdatert om hva som foregår i praksisfeltet f. eks. gjennom jevnlige utplasseringsperioder i praksisbedrifter. Læreren i elektrofag er avhengig av å kunne det siste av IKT-baserte verktøy som bransjen bruker for å kunne undervise elevene. Norsklæreren må kunne mye om nye sjangrer som etablerer seg i den nye web 2.0-tida. I barne- og ungdomsarbeiderfaget trenger læreren å kunne mye om hvordan man jobber med Kunnskapsløftet i barnehage og i skole.

Verden fortsetter å dundre framover, og lærerne må være med i de første vognene. Vi trenger tung og oppdatert faglig kompetanse for å gjøre jobben vår, og denne kompetansen danner grunnlaget for god undervisning. Denne kompetansen må være på plass.

mandag 22. mars 2010

Vurdering for læring eller læring for vurdering?

Fylkesutdanningssjefen i Buskerud fylkeskommune har sendt ut et grunnlagsnotat til drøfting på skolene som dreier seg om kompetanseutvikling 2010/11. Det går ikke fram av notatet hvor mye penger som skal brukes på tiltakene. Slik notatet er bygd opp, er det lagt særlig vekt på læringsstøttende vurdering, og at det er en del av oppfølgingen av Kunnskapsløftet og Kompetanseløftet. I sluttrapporten fra Kompetanseløftet kom det fram ønske om at pedagogene i Buskerud fylkeskommune for en stor del ville ha faglig kompetanseutvikling i tilknytning til kompetansemål i læreplanene. De vurderer seg også som ganske gode på dette med læringsstøttende vurdering etter det som kommer fram av kompetansekartleggingen som har foregått i 2009. Så. Da er vel det klart? Vi ønsker først og fremst faglig kompetanseheving i tilknytning til kompetansemålene i læreplanen.

Har pedagogene behov for mer kompetanse innen læringsstøttende vurdering? Dette vil en god prosess på skolene gi svar på.

Det er på tide å se litt på dette begrepet læringsstøttende vurdering. Vurdering for læring er også et begrep som brukes. Det kan virke som dette begrepet er tidens pedagogiske mote. Vi har erfaringer med slike begreper tidligere, f eks tilpasset opplæring, kontaktlærer og basisgrupper og veiledningspedagogikk. Det er ett og annet og hente fra disse motene, men de har kanskje vokst til overbetydelige variabler i en broket pedagoghverdag. Når det ser ut til at læringsstøttende vurdering har vokst til et slikt begrep, bør man vurdere om vurdering har så stor betydning for læring. Eller er det de andre delene av undervisningen som har størst betydning for læring? Slik det kommer fram nå, virker det som vurdering er den viktigste grunnen til at elevene lærer.

Det er en fare for at vurdering for læring fører til læring for vurdering. Når man fokuserer på vurdering i læringssituasjonene, blir det fort karakterene man blir opptatt av. Karakterer er symboler på oppnådd kompetanse. Man kan altså bli mer opptatt av å lære hvordan man skal få en firer enn hvordan man skal oppnå fagkompetansen som står i læreplanmålene. Den læringsstøttende vurderingen kan gå over til vurderingsstøttende læring der vurderingen er det endelige målet, ikke fagkompetansen.

Bør ikke idealet være det motsatte? At elevene er så levende opptatt av fagene at de glemmer vurderingen? At vurdering blir en lite interessant biting? Vurdering er nok viktig, men er det ikke viktigere at undervisningen på de ulike læringsarenaene er så godt lagt opp og så interessant at elevene trygler om å få undervisning? Det er i tilfelle et stort, hårete mål som Ingebrigt Steen Jensen kaller det, men vi bør ha slike mål også. Hva kan det første steget være? Å utvikle pedagogenes fagkompetanse, også fagdidaktisk, er et viktig første steg. Det kan vi gjøre i nettverk slik fylkesutdanningssjefen skisserer det i notatet. Det kan vi gjøre ved å utvikle faglige IKT-forum. Det kan vi gjøre ved at alle lærere deltar på samlinger innenfor fagområdene og ved at alle lederne på skolene får god kompetanseutvikling.

La oss satse på å utvikle supre læringsforhold på de læringsarenaene vi rår over. Det vil gi BFK videregående skole verdifulle fjør i bruks- og pyntehatten. Vi må være med og bestemme hvor vi vil med kompetanseutviklingen i Buskerud fylkeskommune.

onsdag 3. mars 2010

MUST og ledelse

Buskerud fylkeskommune har valgt konsulentselskapet Rambøll til å utvikle et verktøy til å gjennomføre medarbeidersamtaler. Dette opplegget kalles mål- og utviklingssamtaler, forkortet MUST. I dette opplegget ligger det en omfattende liste med punkter som man skal samtale om. Samtalen skal ende i et referat og en plan for mål og utvikling for den ansatte. Samtalen skal følges opp med en ny samtale etter tre måneder og etter ni måneder. I dette mener vi HTV-gruppa at det ligger en dreining mot det å lede pedagogene i fylkeskommunens virksomheter.

Mellomlederne har i MUST et verktøy som kan hjelpe dem i ledergjerningen. Vi er oppmerksomme på at ledermedlemmene våre fra før har en arbeidsmengde som fyller opp deres arbeidstid og vel så det, og dette arbeidet dreier seg mye om administrasjon. Noen ledere melder at arbeidet deres består mye av brannslokking, og det viktige og mer langsiktige arbeidet med å motivere og utvikle pedagogen ofte lider som følge av dette. Når lederne nå må konsentrere seg mer om å lede personalet som følge av kravene i MUST, må de også få tid og ressurser til å gjøre det. Det er en fare for at MUST-systemet kan føre til frustrasjon og demotivering fordi det ikke blir tid til å gjennomføre oppfølgingen som ligger i dette systemet. MUST kan dermed virke mot sin hensikt. Det er derfor viktig at fylkeskommunen følger opp og tar denne problematikken med i videre arbeid.

torsdag 28. januar 2010

Tavle og kritt eller Facebook og Twitter?

Vi blir fort litt overvelda når vi hører om en digital lærerframtid. Sosiale medier er i klasserommene enten vi vil det eller ikke. Vi som lærere henger med så godt vi kan, men kvier oss for å etablere oss på Facebook og Twitter. Den gamle tavla er god og trygg. Krittstøv i lufta og på hendene etter endt undervisningsøkt vitner om en godt utført jobb. Her har vi gjort en god gjerning, elevene har blitt litt klokere, og verden er litt mer redda.

Men vi følger altså ikke med i tida. Om vi skal bruke tavle, må det i det minste være SmartBoard eller noe annet digitalt verktøy. Formidling av kunnskap gjennom tale, tavle og kritt er utdatert. Eller er det det?

mandag 18. januar 2010

Rapport fra tidsbrukutvalget

I desember 2008 nedsatte Kunnskapsdepartementet (KD) et utvalg for å vurdere tidsbruken i grunnskolen (1.–10. trinn). Utvalget fikk navnet Tidsbrukutvalget. Hensikten med utvalgets arbeid ifølge mandatet, vedlegg 1, er å foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. I mandatet vektlegges det at lærernes tid bør brukes til kjerneoppgavene i skolen: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Utvalget skal videre vurdere hvilke oppgaver som ikke er knyttet direkte til elevenes læring, og om lærerne er pålagt for mange oppgaver. I tillegg skal utvalget komme med konkrete forslag til hvilke oppgaver lærerne kan gjøre mindre av.

Utvalget har konsentrert seg om å vurdere tidsbruken i den ordinære offentlige grunnskolen,
og ser således ikke nærmere på lærernes tidsbruk i privatskoler eller i grunnskoleopplæring
for voksne.


I hvilken grad kan man se de samme utfordringene i videregående opplæring ? Les tiltakene og vurder selv. Hele rapporten kan du lese her.

mandag 11. januar 2010

Ressurs til kontaktlærer = minimum 4,69%

Kontaktlærere i grunnskolen og videregående som utfører kontaktlærertjeneste får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer.

Ro og orden

Med jevne mellomrom kommer mener mediene, politikere og skolefolk at det er altfor lite ro og orden i norsk skole. Og vi nikker. Det mener vi også.

Men hva mener vi med ro? Hva mener vi med orden?

Av og til kan ro være et problem i en klasse. Det er dørgende stille, og jeg får ikke verbal respons på undervisninga mi selv om elevene følger med. En slik ro vil jeg ikke ha.